Inne på avdelingene på Ullersmo kretsfengsel spør en av de innsatte: «Er det Vålerenga-dag?»
Det er torsdag ettermiddag. En trener fra Vålerenga Samfunn har nettopp passert sikkerhetskontrollen og går gjennom murene. En ansatt fra aktivitetsteamet møter meg, og sammen går vi til gymsalen – eller kunstgressbanen hvis været tillater det. Nå er det vinter, så inne er å foretrekke.
«Når det er Vålerenga-dag, kan jeg få ut energi,» sier en av gutta. Han forklarer at Vålerenga-dag er en form for terapidag – og viktig for ham. Alternativet er å sitte låst inne på cella og se film.
Vi starter med lett oppvarming: litt løping og gjerne «lillebror i midten». Etter femten minutter begynner vi å spille. To av de innsatte har ansvaret for å dele inn lagene. De kjenner gutta best og sørger for jevn fordeling. Samtidig får de en rolle som stabilisatorer og rollemodeller. Det handler om å gi dem ansvar for å bygge et rom preget av toleranse og integrering – både i språk og kultur. Det handler om å kjenne på mestring. At de er mer enn murer og fengsel. At de er Vålerenga Samfunn. En av dem sier: «Jeg ønsker å gi noe tilbake av det jeg selv ikke fikk mulighet til.»
Denne torsdagen går fellesskapet går på tvers av etnisitet, tro, legning og sosioøkonomisk status. I halvannen time glemmer vi murene og fengselet. Tankene, følelsene og livet handler for en stund bare om spillet. Livet blir enklere – og samtidig får det et drag av håp og endring over seg. «Jeg kjenner på engasjement, glede og føler meg fri,» sier en av gutta. En annen legger til: «Fotballen er fellesskap. Gjennom Vålerenga-dagen får jeg mulighet til å samles når jeg er på et dårlig sted i livet. Fotball holder meg opptatt, og da glemmer jeg ting. Jeg møter andre og gjør noe som er bra.» Vålerenga Samfunns verdier om mangfold og integrering blir mer enn store ord denne dagen. De blir konkrete, tydelige – levende.
Jeg spør gutta hva som gir mening, eller hvem som er en viktig person i livet deres. Flere svarer: «Mamma er mitt oksygen. Hun elsker meg selv når jeg er på mitt verste. Hun bryr seg om meg og står der når andre går, når ting blir vanskelig.» Andre sier at religion er viktig – troen på noe større enn seg selv. De skjønner at de trenger å stå i en større sammenheng, enten det er Vålerenga Samfunn eller familien. Flere nevner betydningen av å være et godt menneske, å ta vare på de rundt seg, og å speile seg i familien. Denne dagen viser gutta meg at de ser fremover. De jobber for en bedre fremtid. De har så mange flere roller i livet sitt enn bare «innsatt». De har en fremtid.
Når gutta kommer inn på fotballbanen, er det som om ryggen retter seg opp. Her betyr jeg noe. Alle hilser på hverandre og sier: «Walla bror, hvordan går det?» Det betyr: «Jeg sverger på å ta vare på deg og meg selv.»
Her viser vi hverandre respekt. Ballen ruller fra spiller til spiller. Krefter og teknikk i skjønn forening. Treningen er over. Svette T-skjorter og småprat. Etter denne kvelden på Ullersmo har både treneren og gutta fått litt rettere rygg. Det er Vålerenga-dag. Vi er mangfold, integrering og fremtid. Vi er bøyde rygger. Vi er rette rygger. Vi er Vålerenga Samfunn.
About Author
