Da høsten var som klarest en september morgen, strømmet skjebnen ut små gnister i Serbia. Årets fotballturnering for tidligere straffedømte ble arrangert i Serbia i KPZ Sremsska Mitrovica. Den 12. september møttes åtte svært dyktige fotballspillere, hver på sitt vis, fra Vålerenga samfunn på Gardemoen. To kvinner og seks menn som ble til fem. Dessverre var det en av spillerne som ikke kom igjennom passkontrollen. Laget fikk rett og slett en dårlig start. Inne på taxfree stod tre av gutta og prøvde godlukter. Det er viktig å lukte godt når en drar på tur.
Etter en kort tur inn til Beograd ble vi hentet for transport til hotellet, der vi skulle bo. Men først var det velkomstmåltid der alle lagene møttes. Det var to lag fra Nederland (FC Emmen og FC Utrech), et fra England (Southampton FC), to Serbiske lag fra tidligere straffedømte og selvfølgelig Vålerenga fra Oslo by Norge, klubben for alle. Etter en god natt søvn, grydde det av dag. En ny dag våknet til liv. Etter en god Serbisk frokost dro vi spente til «gladiatorens arena». Nå var det turnering. Ærbødig tok vi på oss drakta. VIF logoen bar vi alle nær hjertet og mange av oss i hjertet. Etter passering gjennom Serbias største fengselsenhet med 3000 innsatte, med høyt sikkerhetsnivå, kom vi inn på fengselets idrettsplass. Kampene skulle foregå på en asfaltbane og det var 5v5 turnering. Værgudene var av det umilde humøret mot oss, og regnet strømmet ned slik at asfalten ble glatt. Våre to første kamper var mot Serbiske lag. Vi tapte begge de kampene. De var rett og slett for gode for oss. Vi møtte østeuropeisk disiplin, god fotball og godt trente spillere. Så tapte vi knepent mot Southampton med et mål, tapte mot det FC Utrech, men vant endelig mot FC Emmen. Vi endte på 5. plass og våre kropper hadde fått kjent på asfaltens brutalitet. Fotballen brakte oss sammen på tvers av ulike og unike liv og landegrenser. Sammen tapte vi og vant vi. Vi er Vålerenga, og selv om det ble flest tap, mener vi selv at vi spilte opp til fest. Vi hadde det moro og heiet på hverandre. Bare det å være sammen på tur betydde mye for oss alle, og gjennom fotballen fikk vi knyttet bånd. Så selv om vi tapte mest, vant vi hverandres kjennskap og delte ulike livserfaringer. Ved å være sammen over tid er en beskyttelse mot utenforskap og ensomhet. Sammen ble vi mer enn fotball. Dagen etter fikk litt mer tid i Beograd før turen gikk hjem.
En stor takk til Vålerenga samfunn ga oss muligheten til å reise. Takk for god reiseledelse. Turneringen var sponset av Erasmus+ prosjekt «Football Works».
Bilder fra turneringa
About Author
