Trener Gudmund Wisløff setter ord på hva som skjer på treningene som Vålerenga Samfunn arrangerer for Ullersmo fengsel, i regi av prosjektet «Football Works»;
Klokken er 1545 og R13-toget ankommer Oslo Sentralbanestasjon på spor 11. Om bord på toget stiger en trener for Vålerenga samfunn inn. Toget er alltid fullt og alle står som sild i tønne frem til Lillestrøm. Når Kløfta stasjon nærmer seg, dukker det opp en gedigen mur fra togvinduet på høyre side. Det er ikke hvilken som helst mur. Det er muren til Ullersmo fengsel.
Vålerenga samfunn har treninger for innsatte ved Ullersmo hver torsdag kl. 17-1830. Tolv unge menn i alderen 22-30 ser frem til denne ukedagen; de elsker å spille fotball. Det er EUs metodiske arbeid for rehabilitering av innsatte som sørger for at de fortsatt kan dyrke gleden. Ideen bak arbeidet handler om at fotball bringer mennesker sammen på tvers av samfunnslag og sosial status. En felles interesse og lidenskap skaper et møtepunkt. Når ballen er i spill, er en ikke lenger innsatt. Det er ett lag som sammen kjemper for å fremme prestasjoner og å ta valg i spillet som fremmer fellesskapet. De valgene hver enkelt spiller tar på banen, virker inn på de andre. Spillerne er ulike og må stole på hverandre og de unike kvalitetene den enkelte har for å fungere som et lag. Det handler ikke alltid om å vinne, men å finne den beste prestasjonen og utgaven av en selv. Da har en vunnet.
For Vålerenga samfunn gjennom Football Works er det en treners oppgave å se enkeltprestasjoner og et lags prestasjoner ved å gi støttende tilbakemeldinger som myndiggjør hver deltaker. En av «gutta» sa: «Jeg har spilt fotball hele livet mitt. Det er en del av meg.» Fotball er mer enn et spill, det er en identitet. Ved å spille sammen på Ullersmo får de som deltar ut frustrasjon. En av spillerne sa det slik: «Dette er angstdempende. Vi er her sammen og det skaper et bedre miljø inne i fengselet.» En annen spiller sa: «Ballen er min psykolog.»
Spillerne er glad for at Vålerenga samfunn har treninger på Ullersmo. Det ene er at «gutta» får vært i aktivitet. Et annet perspektiv spillerne selv fremhever handler om at de opplever tilhørighet og at noen bryr seg om dem. Sosial inkludering og toleranse handler om å bry seg om hverandre. Fotballen på Ullersmo er med på å virkeliggjøre begrepene. Utenforskap kan bli snudd til at en opplever sitt liv som viktig, som en ressurs og verdifullt i fellesskapet.
Hvordan vi er mot hverandre virker inn på oss alle. Å øve på kamper på banen gjør en bedre rustet til å takle kamper i eget liv. Noen må være der og være villig til å øve sammen med deg. Vålerenga samfunn er en aktiv bidrayter i samfunnet til å stå sammen med, være sammen med, gi tilbakemeldinger, være med på å hente frem mot og troen på en selv til å ta valg som gjør en positiv forskjell. Det handler om å være deltaker i eget liv, spille ballen, og ikke stå på sidelinja.
Klokken er 1914 og toget forlater Kløfta stasjon på vei mot Oslo S. På toget tenker jeg at jeg er heldig som får møte så mye håp, ressurser og refleksjoner over livet. Så lenge det finnes fotball er det fortsatt håp!
About Author
