Valentin Yatsenko (32) kan om få dager feire tre år som rusfri. Veien dit har vært lang og krevende. Som en del av prosessen har han vært med på Vålerengas Gatelag og arbeidstreningsprogrammet Jobbsjansen Vålerenga. Sistenevnte gav han en jobbmulighet i Merkur Grafiske AS, fra partnernettverket til Vålerenga.
Han står inne på Merkur Grafisk AS på et industriområde ved Grorud i Oslo og viser frem alle mulige maskiner, materialer og verktøy som finnes i de store lokalene. Merkur leverer alle typer grafiske tjenester, og Valentin har fått fast 100% stilling på trykkeriet. Mandag til fredag fra kl. 07 – 15 er arbeidsoppgavene hans å bidra til å trykke ulike materialer, vedlikehold av maskinene og forefallende arbeid i etasjen.
En ny hverdag
For fire år siden var det lite som lignet på hverdagen han har klart å skape for seg selv i dag. Han bodde på rusinstitusjon, gikk på NAV og slet med en årelang rusavhengighet.
– Rusmiddel er aldri et problem for en rusavhengig, det er alltid en løsning. Vi ser ikke på rusen som et problem, helt til det blir problemet selv. Helt til det begynner å føre til konsekvenser på alle områder i livet – familie, relasjoner, mental helse og fysisk helse – alt går ned. Det gir så mange destruktive ringvirkninger, og man ser det ikke selv i starten. Kun fordi at man valgte å bruke det som løsningen på et problem, forklarer Valentin.
Rusen kom foran alt annet
Valentin forklarer åpenhjertig om sin vei ut av en hverdag der rusen kom foran alt annet, og til vendepunktet der han traff bunnen som gjorde at han begynte på prosessen til å bygge et nytt liv uten rus.
– Jeg traff min absolutt bunn – jeg mistet leiligheten, jobben, lappen og hadde elendige relasjoner til familien min. I prosessen jeg har vært i så har jeg måttet åpne øynene, jeg skadet ikke bare meg selv – jeg skadet samfunnet, familien, og alle rundt meg ikke sant. Så det var veldig viktig å innse at mine handlinger har konsekvenser. Så jeg har lært masse om meg selv i prosessen, men det er mye å lære igjen, forklarer han.
Langtidsbehandling, erfaringskonsulenter i tjenestene og møter med Anonyme Narkomane (NA) ble ettehvert viktige steg i prosessen om å bli rusfri. Men Valentin er tydelig på at den største kampen ikke er på behandling – det som er aller mest utfordrende i bedringsprosessen er å komme tilbake til samfunnet.
– Å finne min plass i livet, å finne min vei – det er det som er vanskelig. Man må lære å bare stå i ting. Det er ikke sånn at hvis livet ikke går som man vil så kan man bare ruse seg igjen. For det er jo en veldig sterk og effektiv løsning på kort sikt. Man må lære å stå i avvisninger, masse følelser som kommer, stå i det rusfri, og ikke bruke rusen til å håndtere det. Det er det de fleste rusavhengige sliter med – å stå i følelser, forklarer han.
Gatelaget og Jobbsjansen
Etter hvert blir Valentin introdusert for Gatelaget til Vålerenga, der han ble spillende i et par år, før han ble deltager i prosjektet Jobbsjansen Voksen som også er i regi av Vålerenga Samfunn.
-Det er en del ferdigheter jeg har lært ved å ta del i Gatelaget – bare det å møte opp ti minutter før trening, det er en ferdighet man kan ta med seg videre til jobb. Det har også lært meg å være en lagspiller – en ferdighet som er kjempeviktig når man kommer ut i samfunnet. Gatelaget er bra for oss som kommer fra rusen, som kanskje ikke hadde noen innarbeidet rutine i livet, og som trenger det for å være et produktivt medlem av samfunnet. Det er jo sånne ferdigheter man må ha i bunn, og det har jeg lært, forklarer han.
På Gatelaget viste Valentin at han mestret rutinene og var et positivt tilskudd på laget som er for personer som har eller har hatt utfordringer knyttet til rus. På fotballbanen var han en som alltid gav alt og satte laget før seg selv.
-Jeg husker den dagen da jeg fikk være kaptein på laget – jeg skjønte ingenting av hvorfor jeg skulle være det – jeg var ikke den raskeste eller mest tekniske spilleren. Men trenere så noe i meg som jeg ikke kunne se selv der og da – at jeg alltid jobbet for laget. Jeg var den som alltid hjalp til i forsvar og deretter løp i angrep, sentret videre til spillere og ikke var egoistisk på banen. Jeg satt seier som lag høyere enn mine egne motiver, og jeg beholdt roen under kamper. Dette tar jeg med meg videre i livet, sier han.
Han var (og er!) et fantastisk forbilde både for klubben, og på Gatelaget for andre personer som lå noen steg bak han i prosessen. Det resulterte i at han etter hvert ble med i Vålerenga Samfunn sitt tiltak Jobbsjansen Voksen, som er et arbeidstreningsprogram for personer med rusbakgrunn, der målet er å ta del i arbeidslivet.
Fra arbeidstrening til fulltidsansatt
Valentin viste stå-på-vilje og motivasjon for å komme seg tilbake i arbeidslivet da han deltok i Jobbsjansen, som resulterte i arbeidstrening i samarbeid med NAV hos en av bedriftene i partnernettverket til Vålerenga, nemlig Merkur.
Kjetil Sjøeng, daglig leder for Merkur Grafisk, forklarer hvorfor deres bedrift valgte å samarbeide med Vålerenga Samfunn og Jobbsjansen Voksen- prosjektet;
– Jeg møtte Vålerenga Samfunn i partner nettverket til Vålerenga fotball elite. Deres salgspitcher, verdigrunnlag og ikke minst inderlige ønske om å gjøre noe bra for enkeltindividet traff meg som menneske godt. Det å kunne gi et individ en mulighet til å vise egne ferdigheter og å komme seg ut i arbeidslivet med alle de fordeler det gir tenker jeg er et minimum av hva jeg som bedriftsleder kan gjøre. Merkur Grafisk AS har mange spennende oppgaver og muligheter som passet fint inn i profilen som Vålerenga samfunn satte, og med deres kvalitetssikring av kandidaten var veien kort inn til en samtale. Når jeg fikk møte kandidaten første gang stemte kartet med terrenget, og jeg ble helt trygg på at denne kandidaten virkelig ønsket å komme seg ut i arbeid for å vise at den kunne bidra til bedriften og samfunnet for øvrig, forklarer han.
– Mange gode ubenyttede ressurser i samfunnet
Etter gjennomført arbeidstrening med støtte fra NAV og Vålerenga Samfunn som tiltaksarrangør i to måneder, fikk Valentin tilbud om 100% ansettelse hos Merkur. Han har siden juni jobbet fulltid i bedriften som hjelpearbeider. For trykkeriet som ligger i Grorud i Oslo, har det vært berikende og utelukkende positivt å samarbeide med Jobbsjansen Vålerenga.
– Det har vært ubetinget positivt å ha Valentin hos oss, han har vært meget pliktoppfyllende og viser en enorm vilje til å lære seg nye ting for å komme seg opp og frem i livet. Utviklingen rent faglig er absolutt til stede, og det er en glede å se at vedkommende også bidrar positivt til å utvikle vårt arbeidsmiljø. Våre ansatte er positivt overrasket over hvor godt det er å kunne bidra til å gi et menneske mulighet til egen utvikling, forklarer Sjøeng.
Sjøeng uttyper videre hva han anser som suksesskriterier for et bærekraftig samarbeid mellom næringslivet og ideell sektor, der målet er å hjelpe flere ut i arbeidslivet;
– Jeg vil absolutt anbefale alle bedrifter til å ta inn kandidater på arbeidstrening, men jeg vil samtidig understreke hvor viktig det er å samarbeide med en aktør som Vålerenga Samfunn i forkant. Årsaken til dette er at kandidaten har vært igjennom en viktig avklaringsfase hvor ønsker, behov, drømmer og lyster i stor grad er avklart. Med det rette samarbeidet, en motivert kandidat og ansatte som ønsker å bidra har jeg veldig stor tro på at næringslivet kan bidra til å få flere inn i arbeid. Jeg er helt sikker på at det finnes mange gode ubenyttede ressurser i samfunnet, og frem til nå har det vært en glede å samarbeide med Vålerenga Samfunn og deres første kandidat hos oss, forklarer han.
-Kunne ikke ha vært mer fornøyd
Betydningen av å ta del i arbeidslivet – å bli stilt krav til, bli stolt på, og å kunne oppleve mestring har vært stor for Valentin.
– Jeg kunne ikke ha vært mer fornøyd med at jeg fikk sjansen til å prøve meg ut i jobb, og bevise at jeg kan. Jeg hadde jo manglende evne til å mestre livet, og ville kjenne på mestring. Det at jeg er i fast jobb, har rutiner, jobber 7 – 15, at folk stoler på meg, få tilbake tillit fra staten, ikkesant – alt det der gir jo masse mestring i seg selv, forklarer han.
Selvom Valentin har kommet langt i sin prosess, er han tydelig på at jobben fortsetter, og at det er en jobb å holde seg nykter som går parallelt med jobben om å finne balanse på de ulike arenaene i livet.
– Jobben stopper ikke når jeg er ferdig på behandling, Gatelaget, eller ute i arbeidslivet – jobben skal gjøres hele tiden, hele livet egentlig. Og på mange ulike arenaer – jobb, relasjoner, fritid og bosituasjon. Livet er ikke enkelt, man må aktivt jobbe med det hele tiden – steg for steg. Hvis man skal følge impulser hele tiden, da havner man tilbake til rusen med dårlige alternativer. I beste fall – du overlever, i verste fall – du tar overdose. Ellers er det enten fengsel, institusjoner eller død, sier han, mens han ler, og samtidig understreker at det er viktig å kunne si det så direkte.
Vålerenga Samfunn er utrolig stolte over reisen og utviklingen Valentin har hatt, og det har vært en glede å følge han i deler av hans prosess.
About Author
